Overtilpasning og undertilpasning i maskinlæring

Oppdatert på June 22, 2024 2 minutter lest

Overtilpasning og undertilpasning er vanlige problemer i maskinlæringsmodeller som påvirker deres evne til å generalisere godt til nye, usynlige data.

Overtilpassing oppstår når en modell lærer ikke bare de underliggende mønstrene i treningsdataene, men også lærer støyen og tilfeldige svingninger som er tilstede i disse dataene. Som et resultat presterer modellen eksepsjonelt bra på treningsdataene, men klarer ikke å generalisere til nye, usynlige data fordi den i hovedsak har memorert treningssettet.

Underfitting skjer derimot når en modell er for enkel til å fange opp de underliggende mønstrene i treningsdataene. Den presterer dårlig ikke bare på treningsdataene, men også på nye data fordi den ikke klarer å lære relasjonene og kompleksitetene som er tilstede i dataene.

Hvordan forhindre over- og undertilpasning

• Kryssvalidering: Bruk teknikker som k-fold kryssvalidering for å vurdere modellens ytelse på forskjellige delsett av dataene. Det hjelper med å estimere hvor godt modellen vil generalisere til nye data.

• Treningstestdeling: Del opp dataene dine i separate trenings- og testsett. Tren modellen på treningssettet og evaluer ytelsen på testsettet. Dette bidrar til å vurdere hvor godt modellen generaliserer til usynlige data.

• Funksjonsvalg/reduksjon: Reduser kompleksiteten til modellen ved å velge bare de mest relevante funksjonene eller bruke teknikker som hovedkomponentanalyse (PCA) for å redusere dimensjonaliteten til dataene.

• Regularisering: Teknikker som L1- eller L2-regularisering legger til straff for kompleksitet til modellens objektive funksjon, og hindrer den i å passe støyen i dataene for tett.

• Ensemblemetoder: Kombiner flere modeller for å redusere over- og undertilpasning. Teknikker som bagging, boosting eller stabling bruker flere modeller for å forbedre den generelle ytelsen og generaliseringen.

• Hyperparameterinnstilling: Juster modellhyperparametre (som læringshastighet, dybde på trær i beslutningstrær osv.) ved å bruke teknikker som nettsøk eller tilfeldig søk for å finne den optimale konfigurasjonen som balanserer skjevhet og varians.

• Tidlig stopp: Overvåk modellens ytelse på et valideringssett under trening og stopp treningsprosessen når ytelsen begynner å bli dårligere, og forhindrer dermed overfitting.

• Mer data: Å øke mengden data kan hjelpe modellen til å generalisere bedre ved å gi et mer mangfoldig og representativt utvalg av den underliggende distribusjonen.

Å finne den rette balansen mellom modellkompleksitet og generalisering er avgjørende for å forhindre overtilpasning og undertilpasning, og disse teknikkene hjelper til med å oppnå denne balansen.